Lønnsomt å tenke FRAMOver i nedgangstider

Til tross for at bedriften tapte 70 prosent av omsetningen, som normalt lå på 1 milliard kroner, valgte de å fokusere på forbedringstiltak og økt produktivitet.

Som hjørnesteinsbedrift i Meland kommune i Hordaland produserer Framo pumpesystemer til skips- og offshorenæringen på verdensbasis. Da oljekrisen herjet i 2015 ble de hardt rammet, men innså kjapt at noe måtte gjøres.

– Vi opplevde pressede markedspriser, og innså at vi måtte øke vår egen produktivitet. Vi trengte å sette i gang forbedringstiltak, sier økonomisjef i Framo, Bjørn Bakke. Han ser på tillitsvalgt fra Fellesforbundet, Ronald Pedersen, som nikker seg enig.

– Vi søkte om midler og støtte til forbedringstiltak, sier Bakke.

Prosjekt FRAMOver

Dette var grunnlaget for prosjekt FRAMOver, som fokuserer på systemproduktivitet i bedriften – i tett samarbeid med alle ansatte.

– Det har vært et medarbeiderstyrt engasjement, ikke toppstyrt, forteller Pedersen, som har jobbet i bedriften i nærmere 43 år.

Framo Flatøy fikk BIO-midler, som er et tilskudd til bedriftsintern opplæring, og NAV stilte seg svært positiv til forslaget.

– NAV Hordaland kunne bidra med en million kroner per prosjekt i BIO-midler. Det høres kanskje lite ut, men vi tenkte at å bruke de midlene er bedre enn å permittere våre ansatte, sier Bakke.

Medarbeiderstyrte forbedringer

Bedriften søkte også og fikk støtte fra Hovedorganisasjonenes Fellestiltak (HF), og startet hele prosjektet med en samarbeidskonferanse under ledelse av HF.

– Det var nedgangstider, men dette var et positivt tiltak. Det føltes bra. Dermed inviterte vi 50 ansatte til overnatting på hotell, der HF var med for å hjelpe oss å finne ut hva medarbeiderstyrt innovasjon egentlig er, sier Bakke.

Det var her de kom opp med prosjektnavnet FRAMOver, og samtidig kom frem til at de trengte tre underprosjekter på veien til målet om økt produktivitet. Det ble satt ned en styringsgruppe, og hver fjortende dag møttes styringsgruppe, tillitsvalgte og ledelse for å diskutere fremgang og tiltak.

En enklere hverdag

FRAMOver har gjort arbeidsdagen enklere for de ansatte. Truckfører Kenneth Gundersen har vært svært involvert i forbedringsprosessene, og forklarer at de nye løsningene er mye bedre enn de gamle.

– Før måtte jeg fysisk sjekke hver eneste port for å se om det stod noe der som skulle fraktes. Det var 20 porter fordelt på to truckførere, som måtte åpnes og lukkes for å sjekke om det var kommet inn varer, forteller han. I dag får truckførerne beskjed elektronisk når det er noe de skal hente

– Det var vi som foreslo en ny løsning, og det å bli hørt er kjempepositivt, sier Gundersen, og får støtte av tillitsvalgt Ronald Pedersen.

–  Bedriften har fått mange og gode innspill til forbedringer fra de ansatte. Forbedringsarbeidet engasjerer, og når folk ser at engasjementet gir resultater, får de bedre forståelse for verdiflyten i bedriften, sier han.

Truckfører Kenneth Gundersen har vært svært involvert i forbedringsprosessene og mener de har bidratt til en enklere hverdag. Foto: Chris André Aadland

Digital Production System (DPS)

De tre prosjektene i FRAMOver er alle tverrfaglige og omhandler både mennesker og digitalisering. Det første underprosjektet omhandlet digitalisering av mapper. I 40-50 år har de ansatte i Framo jobbet med mapper der tilleggsinformasjon har blitt skrevet inn med kulepenn. Gjennom DPS-prosjektet skulle alt føres elektronisk, og alle mappene skal ligge på data.

– Før lå alt inni denne lefsen, sier prosjektdeltaker i DPS-prosjektet, Erik Arne Eknes, og holder opp en tykk mappe.

Han mener at den digitale mappen er et godt verktøy for de som jobber i produksjonen.

– Engasjementet har vært enormt stort. De ansatte har fått lov til å komme med forslag, og de ser at forslagene de kommer med blir iverksatt innen noen timer, forteller Eknes, og legger til at det ikke har vært kultur for å høre på forslagene fra ansatte tidligere.

– Nå er det de som jobber med de forskjellige tingene, om det er sveising eller dreiing eller montering, som får komme med forslag – og da får vi belyst alle problemer og ønsker, forteller han.

Manufacturing Record Book (MRB)

Jeanett Flatøy er prosjektleder for FRAMOver-prosjektet for elektronisk Manufacturing Record Book (MRB), og har innført Lean og tavlestyring i produksjonen.

Elektronisk MRB er sluttdokumentasjonen som Framo sender til kunden etter at de har fått produktet. Før kunne de bruke opp til et helt år på å sende over dokumentasjonen, etter at de hadde levert produktet.

– Målet med digitaliseringen var at pakken med dokumentasjon skulle leveres samtidig med produktet, at dokumenteringen skulle foregå elektronisk og at man skulle erstatte den manuelle innhøstningen med automatisk adressering til dette MRB-programmet, sier Flatøy.

Dette har vært tidsbesparende, i tillegg til å spare bedriften for mange feil.

Fra modell til produkt uten tegning

Det siste underprosjektet i FRAMOver er ledet av produksjonstekniker Heiko Kørner, og er også et digitaliseringsprosjekt.

– Før i tiden satt man foran et tegnebord og tegnet med blyant. I dag bruker vi 3D modelleringsteknikker. Når vi designer kompliserte komponenter, er dette mye mer visuelt, forteller Kørner.

– Målet med prosjektet var å spare tid gjennom hele verdikjeden, forteller han og legger til at de skal bort fra papirtegningene og ha rett kanal for å formidle det.

Selv om de tre prosjektene nå er ferdige, vil Framo fortsette å bruke ressurser på forbedringstiltak gjennom nye prosjekter. Både ledere og ansatte ser de enorme verdiene av medarbeiderstyrte forbedringer, og vil bruke dette videre så lenge det lar seg gjøre.