Det jobbes på spreng i de gamle fabrikklokalene hos Eramet i Sauda. Den vesle Rogalands byen med knappe 5000 innbyggere ligger helt nede ved fjorden, omringet av høye fjell og vakker natur. I over 100 år har bedriften spilt en aktiv rolle i utviklingen av lokalsamfunnet. Siden 1999 har bedriften vært eid av det franske gruve- og metallselskapet Eramet som har lokasjoner i Porsgrunn, Kvinesdal og her i Sauda. Bak de høye portene produseres raffinerte manganlegeringer til den globale stålindustrien og Eramet Norway ligger i verdensteten.
Før vi slapp inn bak de høye portene har måtte vi gjennomgå et digitalt sikkerhetskurs med en påfølgende test for å bli kjent med de mest grunnleggende sikkerhetsrutinene. Lydnivået er tidvis høyt og overalt er det striper i gulvet som markerer hvor vi skal gå. De siste åra er kravene til sikkerhet, miljø og kvalitet blitt betydelig skjerpa, forteller hovedtillitsvalgt Joachim Andersen. Det stiller igjen krav til at han og kollegene på alle nivå får nødvendig opplæring og kompetanse for at jobben skal kunne utføres i tråd med gjeldende standarder. I tillegg opererer de i et svært konkurranseutsatt marked, noe som betyr at de er presset på aktivitetskost.
Gjør det enklere å forstå
For å styrke seg best mulig, har derfor bedriften igangsatt ulike tiltak. Et av dem er «Læring på jobb» (LPJ), et læringsverktøy der målet er å øke ansattes kunnskap om sikkerhet, miljø, kvalitet og aktivitetskost. Læringsverktøyet er støttet med midler fra Hovedorganisasjonenes fellestiltak (Hf) med 2.200 000 kroner og er så vidt rullet ut ved virksomheten i Sauda. Andersen forteller at en viktig del av opplæringsmateriellet består av små videosnutter som de ansatte selv lager ved hjelp av en intern ressurs som bistår med det tekniske. På videoene går de gjennom konkrete arbeidsoppgaver og beskriver hva som skjer i de ulike prosessene på en måte som gjør at det skal være enkelt å forstå, uansett hvilken avdeling du tilhører.
- Dette er ansatte med høy kompetanse og erfaring på de enkelte områdene. Jeg tror det er veldig viktig at det er de ansatte selv som står for forklaringene, ikke bare fordi de er ekspertene på egne områder, men også fordi folk blir bedre kjent med dem gjennom videoer og det kan senke terskelen for å ta kontakt for å lære enda mer, mener Andersen.
Han får støtte fra verksdirektør, Fernando Ramos.
- Kompetanse er viktig. Det er det som bringer oss fremover. Det er kompetente medarbeidere som er stand til å løse komplekse oppgaver.
Læring på jobb er et viktig virkemiddel for å bringe kunnskapen vår til enda høyere nivåer. Mine forventninger er at LPJ blir en del av hverdagen til hver og en ansatt hos oss, sier han.
Partssamarbeid viktig som konkurransefortrinn
Både Andersen og Ramos fremhever at partssamarbeidet i bedriften er godt og at det er en viktig grunnstein for det videre utviklingsarbeidet. Operatørene har en stor rolle i utviklingsarbeidet og representerer 70% av de ansatte.
- Eramet Norge har et veldig godt samarbeid med foreningene. Vi har forskjellige møtearenaer internt på verket og mellom de tre norske verkene. Vi hører på hverandre og jeg opplever at vi forsøker å ivareta hverandres behov på en god måte. Der vi ikke klarer å være enige, greier vi å holde en god dialog likevel, sier Ramos.
Han understreker at han opplever at det gode partssamarbeidet er et viktig, ikke bare for utviklingen og arbeidsmiljøet, men også som et konkurransefortrinn.
- Jeg vil fortsette med involvering av våre tillitsvalgte i de utviklingsplaner vi har for smelteverk. Vi har mange spennende prosjekter på miljøfronten, kapasitetsøkning og digitalisering og det er viktig at vi sammen står om disse, sier han.
Andersen peker spesielt på kommunikasjonen mellom tillitsvalgte og ledelse som viktig i partssamarbeidet.
- I Sauda har vi jo god kvalitet på partssamarbeidet. Det vises gjennom lavt konfliktnivå, riktig bemanning og kompetanse og gode arbeidsvilkår. Siden vi har utenlandske eiere er det viktig å sette dem inn i den norske modellen og fordelene med disse. Vi gjør jo mye på en annen måte enn de kanskje er vant til og da er det viktig å skape forståelse for hvordan vi praktiserer partsarbeidet i Norge, sier han.
Krever samarbeid og tillit
I starten av LPJ var det flere som kviet seg litt for å stå foran kamera, men bedriften har brukt en intern ressurs som bistår med det tekniske. At det er en de fleste kjenner som filmer og redigerer, har gjort opplevelsen tryggere. I tillegg har det vært mulig for alle å se seg selv før de gikk «live». Resultatet har blitt 55 små korte filmer hvor operatører og ansatte beskriver sine roller og hva deres jobb går ut på. Dette er lagt i en «bank» som ansatte når som helst kan gå inn på for å få ny læring og bli kjent på tvers av avdelinger. Et samarbeidsprosjekt som etter planen skal rulles ut på alle de tre verkene. Ramos, som kun har vært leder ved fabrikken siden januar i fjor, er mektig imponert over organisasjonen.
- Jeg overtok en organisasjon som presterer på høyt nivå og derfor skriver jeg alltid i mine presentasjoner at Sauda er verdens beste smelteverk. Jeg har lært at i Sauda jobber vi fra kl 07-15. Fra kl 15 til 07 utvikler vi verket.
Han har bakgrunn fra industri i Brasil og ser klare skiller mellom driften der og i Norge. Spesielt trekker han frem høy grad av involvering som et viktig konkurransefortrinn ved den norske arbeidslivsmodellen.
- Det gjør at alle har en mulighet å påvirke beslutninger som fattes, noe jeg setter veldig pris på. Gjennom involvering mener jeg at vi oppnår gode leveranser i alt vi gjør. Når vi bringer folk sammen, har vi store sjanser for å løse problemet. Det er genialt at ordet «tillit» på norsk språk kan leses begge veier. Og i praksis går tillit begge veier!
Involver verneombudet
En viktig del av arbeidet med HMS ved Eramet, har vært å involvere verneombudet tidlig i prosessen. Ruth Bratland har jobbet ved verket siden 1988 og har fungert som hovedverneombud de to siste årene. Hun er tydelig på viktigheten av at verneombud trekkes inn i arbeidet og at denne må få fristilt tid til å utøve rollen sin. Hos Eramet jobbes det for å etablere et godt og funksjonelt samarbeid med blant annet felles sikkerhetssamlinger som innbefatter alle verneombud og ulike avdelingsledere. Hun håper samlingene vil være et middel for både å øke interessen og engasjementet for verneombudrollen, samtidig som det vil bidra til økt inkludering av disse inn i det viktige arbeidet.
- Verneombudet vet "hvor skoen trykker" ute i felten, vi gir innspill på ting som ikke fungerer i vår praksis, og sammen med andre kollegaer kommer vi med forbedringsforslag i ulike prosesser, sier hun.
