Ved Østlandske Lettmetall har Jens-Erlend Pedersen og Anders Oppegård høstet god erfaring fra deltakelse i Produktivitetsspranget (Foto:privat).
Bedrifter som utnytter konkurransekraften i den norske arbeidslivsmodellen er fremtidens vinnere, spår forskningsleder ved Sintef, Gaute Knutstad. Nå er ca. 10 bedrifter i gang med HF-prosjektet Produktivitetsspranget.
Omstillinger, effektivitetskrav og automatisering er ord som norske industribedrifter for lengst har gjort seg kjent med. Fremover vil det være helt avgjørende å fylle ordene med riktig innhold. Gaute Knutstad er tydelig på hva som kreves for å sikre norske industriarbeidsplasser i årene som kommer.
– Vi må drive med kontinuerlig og systematisk utvikling, og sammen med de ansatte utnytte teknologi og bygge kompetanse. Det er det eneste som sikrer overlevelse inn i fremtiden, sier han.
I samarbeid med HF deltar ca. 10 bedrifter som er tilsluttet Fellesforbundet, Industri Energi, Norsk Arbeidsmandsforbund, Norsk Industri og Byggenæringenes Landsforbund i prosjektet som har fått navnet Produktivitetsspranget (PS). En viktig målsetting er å bedre produktiviteten i små og mellomstore bedrifter. Det gjøres ved bruk av sentrale prinsipper i den norske modellen og Lean.
Knutstad er opptatt av hvilke fortrinn som ligger i den norske arbeidslivsmodellen.
– Bedrifter som utnytter konkurransekraften i den norske arbeidslivsmodellen, tar i bruk ny teknologi og som evner å jobbe med å løse bærekraftsutfordringene, er fremtidens vinnere, fastslår Knutstad.
Han mener brorparten av norsk industri ser behovet for og nødvendigheten av å jobbe med kontinuerlig forbedring. Et prioritert fokusområde er å synliggjøre verdiskapende tid og tydeliggjøre flaskehalsene i den enkelte produksjon i deltakerbedriftene.
– En viktig inngang er å sette søkelys på sløsing, og det er jo noe alle opplever som unødvendige og bortkastet, sier han.
I Produktivitetsspranget står ressurser fra Sintef, Kiwa og C2U for opplæringen av bedriftene i Lean og forbedringsarbeidet.
En av bedriftene som har kommet lengst i arbeidet med PS er Østlandske Lettmetall AS. De er en av landets ledende bedrifter innen støping og maskinering av deler i aluminium. Med mer enn 30 års erfaring har de vært gjennom mange endringer, men de mener helt klart at deltakelse i PS har gitt dem verdifull erfaring de kan høste videre av.
– Først og fremst har det gitt bedre kommunikasjon mellom de ulike rollene i organisasjonen. Det er kortere vei fra operatører til mellomledere, sier hovedtillitsvalgt Anders Oppegård.
Han trekker også frem at de har hatt god erfaring med innføring av bruk av tavler og tavlemøter.
– Det gir bedre mulighet for operatører til å ha en mer forutsigbar arbeidsdag. Ikke minst har innføring av 5S i produksjonen har gitt bedre oversikt og vareflyt. Det har ført til en bedre og mer trivelig arbeidshverdag fordi det er mer ryddig og system i produksjonslokalene. I tillegg har det blitt bedre kommunikasjon i produksjonen fra planlegger til operatør, sier han.
Daglig leder, Jens-Erlend Pedersen, understreker at de allerede gjort en del endringer i forhold til innføring av 5S og tavlemøter, og at dette er endringer de vil beholde videre i produksjonen.
– Dette skaper mer forutsigbarhet og bedre trivsel på arbeidsplassen, samtidig som det fører til bedre vareflyt og mer stabile oppetider på maskiner. På grunn av Corona så har vi ikke fått tatt del i så mye gjennom nettverk og andre bedrifter som jobber med PS. Men etter at vi startet med kurs i Lean, har vi fått kontakt med flere andre bedrifter som jobber med PS. Det har gitt oss mange fine diskusjoner og samtaler med de andre bedriftene om hvordan ting løses og gjennomføres på andre steder og det tar vi med oss videre i vår egen jobb med PS, sier han.
En annen bedrift som deltar, men som står helt i startgropa som følge av utsettelser knyttet til Corona, er Moelven Limtre AS.
– Når man har medvirkning og innflytelse på egen arbeidsdag så blir det bedre å gå på jobb, sier hovedtillitsvalgt Martin Fauchald.
Han forteller at responsen hos klubb og medlemmer har vært veldig bra og at mange ser frem til oppstart med PS.
– Forventningen er at vi gjennom samhandling oppnår økt produktivitet for å få øke sentrale KPI'er og dermed trygge arbeidsplassene våre. Så tror jeg det blir litt morsommere på jobb også, sier han.
Fauchald får støtte av administrerende direktør, Rune Abrahamsen. Han mener det er viktig å styrke konkurransekraften for å være konkurransedyktige i fremtidens marked.
– Vi ser frem til å involvere medarbeiderne med å finne gode løsninger for oss fremover i tid. Vi har trua på at mange av de løsningene som vil føre til forbedret produksjon sitter i egen organisasjon, hos de ansatte. Når vi går inn i en endringsprosess, så skaper det et bedre samhold og en bedre forståelse av de ulike oppgavene vi har i ulike roller, sier han.
En som følger prosjektet tett, er Torstein Tærum fra Norsk Industri. Han er koordinator og kontaktpunkt mellom PS Industris styringsgruppe og Produktivitetsspranget som nasjonalt program. Han forteller at erfaringer fra Sverige over flere år med Produktionslyftet, og også pilotprosjektet i Norge, viser at programmet har potensial både på arbeidsmiljøsiden og på lønnsomhet.
– Selv om gjennomføringen av første pulje med bedrifter i 2020 har blitt annerledes i Norge, har vi forventninger om å se de samme effektene her. Den uttalte og forsterkede målsettingen om økt involvering og partssamarbeid er den norske versjonen av programmet. Vi vet at godt partssamarbeid er en investering i bedriftens evne til å tenke nytt og å ta gode og avgjørelser, sier han.
Programmet krever stor egeninnsats og det har tatt tid med å rekruttere bedrifter. Korona har medført mye usikkerhet rundt marked og arbeidsstyrke og fremdriften har derfor vært mindre enn opprinnelig planlagt. Det har vært kontinuerlige tilpasninger til smittesituasjonen og leanrådgivere har til dels brukt teams som verktøy i opplæringen. Samtidig har også styringsgruppene i bedriftene vært delt mellom noen som sitter hjemme og noen som er fysisk i produksjonen.
Tærum forteller at om lag halvparten av bedriftene er godt i gang og har pilotprosjekter som de enten har kommet ganske langt med, eller i ferd med å starte opp. Opprinnelige skulle programmet vare i 18 måneder, men det har under pandemien vært viktig å være fleksible.
– Bedriftene som har tatt avgjørelsen om å delta i prosjektet jobber veldig seriøst. PS har en relativt lang innledende fase for å blinke ut den beste piloten. Dette viser seg veldig fornuftig. Dette gjelder også å bruke tid på å etablere samarbeids- og partsrelasjoner. Det å også forsterke denne dimensjonen er en erfaring for fremtidige versjoner av programmet, sier han.
Han understreker at et viktig element i programmet som helhet er de fysiske fellessamlingene.
– Samlingene er viktig for erfaringsutveksling og det å knytte kontakter på tvers av bedriftene. Vi ser frem til å ta dette opp igjen til høsten, sier han.