Sammen for fremtiden

Etter to år har flere bedrifter i matindustrien fått styrket partssamarbeidet og digitale ferdigheter gjennom nettverk og kompetansebygging.

Industrien har de siste årene vært preget av store endringer. En av bransjene som kjenner på hva den teknologiske utviklingen fører med seg er matindustrien. Ny teknologi, automatisering og digitalisering har endret innholdet i mange av de ansattes arbeidsoppgaver og det stilles store krav til omstilling.  Bransjen har lite erfaring med læring på tvers av sektorene og står derfor overfor flere utfordringer fremover.

For å møte noen av utfordringene ble det for to år siden igangsatt et prosjekt av Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Sjømat Norge og NHO Mat og Drikke der et viktig mål var å bruke partssamarbeidet og bred involvering av ansatte for best mulig å styrke bedriftene til å møte den nye arbeidshverdagen. Prosjektet, som fikk navnet Matindustri 4.0, ble i hovedsak bygd opp av tre ulike aktiviteter, fysiske nettverkssamlinger, digitale nettverkssamlinger og interne prosjekter i bedriftene mellom samlingene. I alt 19 bedrifter deltok i prosjektet, blant disse var blant annet Diplom-Is, Bakehuset Bryne, Nortura Tønsberg, og flere andre.

Hovedtillitsvalgt i Nidar, Stig Gøran Nilsen (foto: privat).

Hovedtillitsvalgt i Nidar, Stig Gøran Nilsen, forteller at operatørene er blant yrkesgruppen som har fått endret arbeidsoppgaver på en måte som gjør at det er behov for kompetansehevende tiltak for at man i det hele tatt skal kunne utfører jobben.

- Et typisk eksempel er at dersom en tidligere hadde tatt fagbrev og vært i en bedrift i åtte år, så hadde man nådd toppen. Nå er det mer og mer fokus på at en skal lære mens en er i jobb.  Det er helt avgjørende å ha tilgang på arenaer slik at  læring kan skje, sier han.

Avgjørende å jobbe med bedriftskultur

En viktig del av prosjektet, ved siden av å løfte den digitale kompetansen, har vært å jobbe med bedriftskultur. Nilsen understreker viktigheten av det jobbes med å fremme en bedriftskultur som ivaretar samarbeid, involvering og endringsvilje slik at en utvikler trygge læringsmiljø på tvers av generasjoner og kompetanse.

- Vi har lenge vært kjent med at operatøryrket vil kreve jevnlig kompetansepåfyll. I Nidar har vi erfart at det er viktig at man har gode rutiner for å tilrettelegge for kompetanseøkning underveis. Vi har gode tradisjoner for partssamarbeidet og ser at det har hatt stor verdi for dette prosjektet. De ansatte har stort sett vært positive til omstillinger og forstår hvorfor det iverksettes, sier han.

Han mener nettopp dette erfaringsgrunnlaget er verdifullt når en skal utvikle omstillingsarbeidet.

- Har de ansatte erfart at endringer og omstilling er positivt, kan det gjøre at man er mer villig til nye krav endringer. Det handler jo om at både ledere og ansatte forstår hvorfor man må omstille seg og at det kan bidra positivt inn i bedriften, sier han.  

Lærer av ulike erfaringer

Fra Matindustri 4.0 trekker han særlig frem at det var positivt å bli kjent med andre bedrifter og bransjer i prosjektet.

- Erfaringene viser at mange av oss opplever de samme utfordringene, noe som vi kanskje ikke var så klar over. Selv om vi arbeider med ulike arbeidsoppgaver har mange av deltakerne vært gjennom automatisering av prosesser. Det gjør deler av arbeidet enklere, noe som er positivt for ansatte og bedriften.

Før Matindustri 4.0 ble det igangsatt deltok flere av bedriftene i et forprosjekt. Selv om behovene var ulike,  ble det raskt klart at alle bedriftene hadde et ønske om å ta grep i egen bedrift for å øke effektivitet og lønnsomhet.  

Fabrikksjef for Nortura Tønsberg Therese Ryen (foto: privat).

Therese Ryen, leder av styringsgruppa og fabrikksjef på Nortura i Tønsberg, forteller at det har vært lagt mye fokus på kontinuerlig forbedringsarbeid.

- For å få til godt arbeid trenger vi fagkompetanse og kompetanse innen digitalisering, automasjon, operatørvedlikehold og arbeid med kontinuerlig forbedring fra igangsetting til gjennomføring. I dag kreves en annen operatør enn for 20 år siden, men jeg  tror også dagens operatører ønsker denne utviklingen for å være interessert i å arbeide hos oss, sier hun.

- Hva vil du trekke frem som de viktigste læringspunktene i dette prosjektet og hvordan kommer det til uttrykk i hverdagen?

- Viktigheten av godt samarbeid mellom tillitsvalgte og ledelse for å sikre en omforent plan og gjennomføring er viktig. Dialog og tillit er avgjørende for å få et nødvendig samarbeid og dermed gjennomføringsevne nå og i fremtiden, sier hun.

Samarbeid stadig viktigere

Ryen fremhever også viktigheten av kursing og samarbeid mellom næringsmiddelbransjen som en viktig faktor for å styrke bransjen fremover.

-Vi har mye til felles som vi kan samarbeide om og lære av hverandre. Vi har fått igangsatt bruk av høyere grad av digitalisering i alt fra Teamsmøter, opplevd større interesse for uttak av data fra maskiner, samling av data og interesse av å etterutdanne seg på fagskole for å bedre kunne ta i bruk denne kunnskapen. Vi står midt i en endring, viljen er tydelig til stede hos alle, da må vi sikre at vi er i stand til å ta mulighetene som nå finnes og kommer i stadig større grad, sier hun.

Lærer på tvers av bransjen

- Er din erfaring at man jobber annerledes med partssamarbeidet nå enn før prosjektet?

- Slik jeg har tolket prosjektet, så opplever jeg at dette ble en viktig erfaring for mange og at de tar det med seg videre. Jeg mener vi hadde et godt utgangspunkt hos oss, men for meg så er det blitt enda tydeligere hvor heldige vi er og hvor viktig det er at dette er noe vi skal jobbe med videre for å utvikle og sikre at det er en kultur.

- På hvilken måte kan tverrfaglig samarbeid som dette styrke bransjen som helhet?

- Uavhengig av typen næringsmiddel, flytende eller fast, kom veldig tydelig frem at vi har mye å lære av hverandre. Samtidig ser vi at det er nyttig med ulike bakgrunn i et prosjekt. Vi har med oss ulik erfaring og kunnskap som sammen gir en styrke.

- Er det spesielle tiltak i prosjektet som har lettegjort bransjen i utfordringene med Covid?

- Vi fikk kjapt et behov for å få til løsninger for å samarbeide uten å møte fysisk. Dette behovet ble så tydelig at det ble tatt i bruk raskt og i mye større grad enn det vi ville gjort uten at vi hadde en pandemi som en underliggende forutsetning for oss alle.